Svangerskapspenger

Hovedbudskap

Svangerskapspenger gis som ytelse til friske gravide der det er forhold på arbeidsplassen som kan være en risiko for fosterskade, og arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge for eller omplassere den gravide.

Dette kan for eksempel gjelde arbeid med visse kjemiske stoffer, ioniserende stråling, støy, særlig fysisk tungt arbeid eller arbeid som medfører stor stressbelastning. I denne situasjonen er kvinnen i utgangspunktet ikke syk og har ikke rett til sykepenger.

Svangerskapspenger ved et slikt midlertidig opphold i arbeidet fordi det er forhold på arbeidsplassen som kan skade fosteret, utgjør det samme som sykepenger og betales av NAV eller arbeidsgiver (kan forskuttere lønn og kreve refusjon fra NAV). Det er ikke arbeidsgiverperiode. Kvinnen må ha vært i arbeid i minst fire uker forut for dette avbruddet i arbeidet for å ha rett til svangerskapspenger. Ordningen gjelder tilsvarende for selvstendig næringsdrivende. Det kan gis graderte svangerskapspenger, for eksempel når deler av arbeidet kan være fosterskadelig, eller når tilretteleggingsmulighetene er begrenset.